Ja, skal si tiden flyr fort gitt! Sist jeg oppdaterte var i januar og nå er vi i mars. Utrolig mye positivt har skjedd:
1. Jeg har fullført og bestått første semester - og har mindre enn 3 mnd før jeg har fullført første året!
2. Jeg har blitt mye bedre kjent med ungdommene.
3. Anne Elisabeth kom på besøk :D
4. Fått meg en ny god venn/søster, Yanna, og sett hvordan Gud har i løpet av kort tid virkelig blitt en del av hennes liv. Jeg føler meg så priviligert å få være en del av det ved kun å være meg selv med min tro :-) Jeg føler meg så velsignet at jeg har fått meg en 'søster' som henne :-)
5. Jeg har vært på enda en SWYM conference.
Så må jeg jo ikke glemme det viktigste. Jeg har fått meg kjæreste!! Dette er kommentarene fra alle ungdommene våres og andre i kirka når vi gjorde det offisielt: "CONGRATULATIONS!! That was about time you two got together!" "You are a perfect couple". Alle jentene i Bibelgruppa begynte å gråte av glede da vi fortalte dem. Så folk her er i alle fall veldig positive. Det begynte kun som et vennskap og har utviklet seg fra det med mye bønn i bakgrunn og sammen. Så vi har tenkt, snakket med andre og bedt mye før en beslutning ble tatt.
Nick Turner er hans navn (begrunnelsen til overskriften. Begge har etternavn på T). Han er eldre enn meg og håndverker (nærmere bestemt gulvlegger - blant de beste!) Han har et stort hjerte for ungdom og er en trofast hjelper i ungdomsarbeidet i menigheten. Men han har et enda større hjerte for Gud. Jeg har ikke kommet over noen som har et så personlig og naturlig forhold til Jesus hvor det mest naturlige i en hver situasjon er å snakke med Gud. Han nøler ikke med å hjelpe en venn i nød. Han er utrolig oppmuntrende og har en egen evne til å bygge opp andre (I løpet av 4 timer på pub med ei venninne av meg bygget han selvtilliten hennes opp fra 0 til 100!). Han er mer opptatt av venner og familie enn materialistiske ting. Han har en utrolig livsglede, er barnslig og crazy akkurat som meg, og en flott samtalepartner. Vi kommuniserer om alt og han har en egen evne til å lese meg selv om ingen andre kan. Vi er et bra team ettersom våre positive og negative sider går hånd i hånd. Jeg er strukturert, mens han er mer spontan. Jeg er akademisk mens han er en handyman. Matlaging er vi like dårlig på begge to, men vi trives sammen på kjøkkenet og vil begge gjerne lære. Vår første rett sammen servert til andre ble en stor suksess (moroccan meatballs with herb couscous). Jeg kommer godt overrens med hans venner og han med mine venner (både fra England og Norge). Vi trives i hverandres selvskap om det så er en tur på den lokale pub'en, se en film (jepp, jeg har introdusert han til Varg Veum med engelsk undertekst og hans syns det var bra), gå tur i skog og mark, ta oss en kjøretur så jeg får utforsket mer av Bristol, sen kveld med Dominos Pizza, han elsker å lytte til meg mens jeg lovsynger og spiller piano og jeg har ikke noe i mot å lese en bok mens han legger nytt gulv hvor jeg jobber. Når jeg setter for høye krav til meg selv minner han meg på at verdien min ligger ikke i hva jeg oppnår, men den personen jeg er og at Gud er fornøyd uansett hva jeg gjør fordi jeg gjør det for Han :-) Vi respekter at vi trenger tid alene: han trenger tid med gutta på pub og jeg en jentekveld med mine venninner. Han får meg til å føle meg spesiell for akkurat den personen jeg er med mine verdier, negative og positive sider. Ikke fordi han prøver å smigre, men fordi han mener det og ser verdien i andre mennesker. Med andre ord føler jeg meg velsignet som får lov til å dele livet mitt med en mann som Nick så får vi se hvilke planer Gud har for oss :-)
